Full fres fra fyste stund

Som dekk sikkert har skjønt, så e det jo blitt reising på dænna lille bygdeguten da veitdu.
Han fekk muligheten tel å reise til Zambia for og være idrettsfrivillig gjænnom NIF(Norges idrettsforbund) og fredskorpset, og vart itte sein om å takke ja tel det! Og dom andre her har jo allerede begynt og blogge for lenge sia, så je ligger en del etter, men det skal vårs få snøra opp i relativt fort.

(skal sies at det har vørri vanvittig intenst fram mot avreise).
Det har vært olympisk akademi(hadde itte snøøøøring på ke dætta vart før vårs klaska inn døra der) som viste seg å værra ufattelig lærerikt, men også beinhardt med tanke på lengden på dagane( fra 9 om morran tel 22++ om kvelden) og i tillegg vart det folk som vart ute og fukta strupen på kvelden(kver kveld, all creds tel dom!)
Sjæl hadde je nok me å prøve å balansere den interne krigen som foregikk på innsida av kroppen når den fekk bryne seg på Lariam(en a dom hardeste malariamedisinene på markedet som skal tas 1 gang i uka.
Den kan gi mareritt, hallusinasjoner, depresjon, og fleir ting je med ett smil valgte og ignorere i det det vart lest opp førr mej tå ei sexy stemme i tællefon når je ringte tel reiseklinikken i oslo, og forklarte at dænna gutten trængte noko «attåt» i lunsjpakka si ei gong i uka skullen sleppe dætta sugedyret si blodtørstige hevn(malariamyggen).

NIH har jo og bidratt med undervisning i idrett,kultur og utviklingssamarbeid ,iblant ledet av tidligere moldespiller Anders hasselgård( krem figur ass, jævla koslig, dætta e fotball by the way). Det og har jo vørri spænnanes, men lange dager, samtidig som vi sku fikse alt som måtte pakkes og kjøpes inn tel zambia.

 Mellom NIH og Youth Camp(ska sies at itte alle vart like positivt innstilt på forhånd tel youthcamp sia det hadde vørri så sykt mye på agendan. Je spurte håkon ke han syns om at vi skulle på youth camp...jo han gleda sej han som den blide og eventyrlystne sjela han e, men Kristoffer vart itte heilt der. Je spurte: « ke trur du om youthcamp Kristoffer?» å svaret je fekk i retur var: «ååh du mener HELVETE??» hehe, men det vart fort snudd opp ned, det vart noe a det kuleste vårs har vørri me på, og det vart ufattelig mye kule menneskjer som bære nøt livet og alt det hadde å by på). Youtch camp vart heldt på sørmarka hotell i ytre enebakk(også kalt onebækk av ei tidligere kjæreste tå fattern en gong i tia) på Siggerud, (der en tå mine beste venner Anders Bøe ska gifte sej med Ida 29.august næste år by the way).
Så mellom NIH og youth camp fekk vi heile 2 dager fri. Dom vart brukt på å treffe min fetter, kusine, tante og onkel. Det vart ubeskrivelig koselig, da tante serverte sine world famous innbakte høggestælker(innbakte pølser, jau dom e itte værdenskjent, men dæven dom e gode, je å han far vi eter på vårs ett saftig ribbeinsbrudd og en ørliten nyresvikt kver gong.  åssen ska man liksom unnggå det når ho smeller ost oppå dom svære skjønnhetane?? Nei det veit jaggu itte je vaffal!)

Den andre dagen vart planen å helse på besteforeldre for og si hadet, men endte opp med roadtrip me søstern te tønsberg og guardians of the galaxy og den nye turtlesfilmen på kino, men og for og få levert ett lenge etterlengta kamera som trengte en ørliten reparasjon, da den hadde bestemt sej førr å kapitulere
(merkelig korsen elektronikk gjør det rundt mej).
grunnen tel roadtrippen vart at besteforeldre faktisk e ganske travle dom og(ken sku trudd det).

Det blir en del romperisting tel P-square(lokal helt i afrika, for dom som liker musikk med litt fart i, gøtt brukanes tel litt party. sjekk opp han, eller sjekk UT han kanskje er bedre, kjæm jo helt ann på det ;) han har ei låt som heter alingo som gjer mej løst tel å bære råkline med fyste vesenet som går forbi(ja her e vårs itte kresen, for som sagt, alle ska få! (neida). Men den e bra vaffal!

Har jo alltid vørri glad i å reise, je har nok alltid vært nysgjerrig og eventyrlysten( til min fars store fortvilelse) og gla i å utforske og teste mine egne og livets grenser.ett eksempel er da je sku surfe i lofoten en gong, på undstad(anbefales, heftige waves) måtte han fysisk gå å sette seg i bilen, snu bilen slik at han itte kunne sjå ut a ruta, og demontere speilet slik at han itte tok seg sjøl i å kikke for å sjå åssen det gjekk me mej, mens ho mor løp i travers fram og telbakje på undstad strand med bananer, nøtter og  anna divers energisupplerende stimuli.

Sikkert derfor jeg er så glad i alle dom her idrettene je held på med, som far min så fint forklarer tel mej så e je æn adrenalinjunkie, og (liker itte innrømme det) men han har nok rett.
For i dag hoppa je jo i strikk fra ei bru som vart 111 meter høg! Og DIGGA det! Det er også en fantastisk ting med de som er her tå, dom har en utrulig fin innsikt i ting, når je spurte ei anna deltaker som heter Rabbekka, som e her ta livingston om ho hadde hoppa i strikk, så sa ho:» neeei, je e for ung tel å dø» mens ho lo og smilte, noe je fant høyst humoristisk.
Detta e 3.dagen i afrika, så ja korsen ska dom neste 297 dagene bli tru? Ja ken veit, du får følge med på bloggen så får du jo sjå dætta!

           den nyinnflyttede e positiv, men den "lokale innfødte e itte like optimistisk til strikkhoppinga"

i fullt drag på væg ut "swanstyle"

Je kjem nok tel å lage ganske mange innlegg, for det skjer noke konstant! Og det e så mye je sku ønske dekk kunne sjå! Ælle menneskene og å glade dom e, smilene, latteren, dansemovesene og kulturen. For itte å tala om maten a gitt. Det er maismjøl som e kvernet og blanda med vatten som kalles nshima(uttales Shima) som serveres her som tillegg tel litt kjøtt (aner itte ken slgs dyr det er, det har je itte no intensjon om å spørre om hell, je e i kategorien «lykkelig uvitende»).
Det er også valget melom fisk eller kylling tel meddag iblant.
Detta og ei litta overkjørt nedregna  grastust som gjør ett jævla tappert forsøk på å imitere salat er det som foreløpig blir servert te meddag.

                                          Den lokale ferskvannsfesken kalt: Breem.

Vi er plassert på rom med en ukjent(tidligere ukjent, nå e vi blitt veldig godt kjent) som enten skal fra afrika og til norge, eller fra afrika til en annen plass i afrika, som er da sør-sør, sør-nord frivillige.
Her er det alt fra tanzaniere, zimbawezere, zambiere og sør afrikanere, og itte en eineste ein a dom har så mye som en geip å skimte når vi fyrer i gang på morrakvasten, alle e helt med og smiler og ler og koser sej når vi i sånn tja, melleom 9.30 og 10.00 dæljer løs med alt fra afrikanske busemennsanger til feelgood låter med ganske mye ymse dialekter på både norsk og afrikansk. Og her ska je låva dej det går på «african time»! e du gla i å værra på tia og tidlig ute, kan du fort bli meget flekkete i hårfeste etterkvert, for her kjæm folk når dom gidder ass. Men det har blitt retta på nå, det vart etablert ganske fort regler for forsentkomming( norwegians in da houuuusseee jaddaaaa).

Samma med matserveringa på lodgen vart også preget av african time, når den fyste dagen mæddan vart 2 timer forsinka( syns synd på dom ansatte når 11 norske individer med rekordlavt blodsukker satt å såg sultent på alle og enkver som gjekk forbi og kvessa kniven etter å ha vørri på farta i 24 timer fra vi heiv vårs i minibussen på sørmarka, tel vi sto i Lodgen, klamme, svette,slitne og illeluktende).

Nå bur vårs på en plass som heter Kaazmein Lodge, eierne er muslimer, så det er itte no alkohol på lodgen, så i går stakk vårs en gjeng ut te ett lokalt vannhøl for og fukte den tørre strupen( lav luftfuktighet i zambia, true story!) Vi såg manchester city vs Liverpool på tven mens Rihanna Banka noken slagere som sirup ut a høgtalera( dj’en må ha vørri zambias mest døvhørte disc jockey førr det vart HØYT ass!) så det å prøve å følla me på no a det kommentatora sa vart bære å drite i! Men det vart en bra kamp, og det lokale brygget måtte jo testes, og det viste seg at det vart fleire foskjellige typer, så det ga jo meirsmak det..hehe.
Noen ta vårs bestemte seg for at sia fottballkommentatora hadde en hissig konkurranse med rihanna om å bli hørt så vart det biljard isteden.

Av  en eller anna merkelig grunn så er det vist jævli stas å fyre i gang ett j**** bønnerop klokka 05.30 kver morra på høgtalerannlegget som runger ut over heile plassen vi bur på. Religion e bære herlig ass.

For de lokale e vi da Muzungo, som betyr «kvit» eller «kvite», noe de absolutt itte vegrer sej førr å rope etter dej på gata! Men dom mener itte noko vondt med det, det e fordi dom faktisk itte kan navnet ditt, (noe dom jaggu ska få læra sej). Eller det e vaffal det je fekk høre, og  velger og innbille mej!

Internetten her nede på lodgen kan jo faktisk gå å hænga sej! Fa** ass, en må jo opp i dæn høyeste masta her med en haug med paralellkopla paraplyer for og få så mye som ei halv brikke med signal her, og det e jo etter å ha sendt hatbrev te den lokale regjeringa 4 ganger om dan i 3 dager(neia, det e litt overdriving, eller som en far sier: «nå maler du faen på veggen», men det e førr at dekk ska forstå korsen det e, og for at je ska få ut litt damp, hehe).
Men je pleier og hælde mej nærme han Håkon, før kver gong internetten kjem basjatt(tilbake) så vibrerer trusa has( trur det er en innstilling på tellefon, eller je håper det vaffal, tørr itte spørre, je driter i det så lenge internetten kjem. Og inngå premiss med seg selv er faktisk ganske viktig..hehe).